Hvorfor en å bli mobbet-bok er spesiell

En historie som tar imot tunge dager

Du kjenner det igjen: barnet ditt kommer hjem, henger jakka skjevt på knaggen og sier lite. Kanskje en rød kinn, kanskje en stillhet som ligger tyngre enn vanlig i kjøkkenet. Akkurat her finner denne boka sin plass. Mellom permene venter en fortelling der lukten av våt asfalt etter friminuttet, lyden av en dør som smeller, og den klumpen i halsen som ingen ser, blir tatt på alvor. Barnet ditt møter seg selv i en historie der ord som sårer får et navn, og der en varm hånd, et blikk, et lite valg, kan endre retningen på en hel dag. Som forelder, besteforelder eller fadder gir du ikke bare en bok. Du gir et språk for noe som ofte forblir uten ord, pakket inn i mykt papir og kveldslys.

Slik blir barnet ditt helten i fortellingen om mobbing

Barnet ditt står midt i skolegården med ranselen ned ved siden av seg, hjertet dunker som en liten tromme, og likevel løfter blikket seg. Genseren er den samme som på det opplastede bildet, håret faller slik det pleier, og ved siden av står en lojal venn, kanskje en lillebror, kanskje hunden hjemmefra, tegnet med samme runde øyne som i virkeligheten. På neste oppslag rekker den unge helten ut en hånd til et annet barn som sitter alene på benken. AI-en bruker bildet du laster opp til å gjenskape ansiktstrekk i den valgte illustrasjonsstilen, og navn, alder og hobbyer veves inn i replikker og scener. Opptil fem figurer kan være med, så bestevenn, søsken eller kjæledyr får sin plass. Utforsk gjerne alle muligheter før du starter.

Hva denne boka åpner døren til

Boka lover ingenting, men inviterer mye. Den gir rom for samtaler som ellers er vanskelige å begynne, der dere sitter under leselampa og en finger peker på en figur som gråter stille. Den åpner døren til ord som «det var urettferdig», «jeg ble redd», «jeg sa ifra». Fortellingen prikker borti motet det krever å snu seg mot et annet barn, og foreslår, uten å presse, at vennlighet kan ha mange former: et blikk, en stol som blir flyttet inntil, en delt matpakke. Her finnes ingen pekefinger, bare en historie som lar barnet ditt kjenne seg gjenkjent. Hva det vekker, er opp til kvelden, dynen og samtalen som kanskje følger.

Hvem boka passer for

Den passer for barn fra 3 til 10 år som har opplevd erting, utestenging eller en vanskelig periode i barnehage eller på skolen, og for barn som selv strever med å være den vennen de vil være. Aldersgruppene 3-5, 6-8 og 10-16 gir hver sin tone og ordforråd. Foreldre som vil ha noe konkret å holde i etter en tung uke, besteforeldre som ønsker en gave med dybde, faddere og tanter som leter etter noe annet enn enda et plastleketøy: dere finner her et bursdagspresang, en trøstegave eller en stille markering av at noen ser. Se gjerne hva andre familier forteller.

Slik lever historien videre etter siste side

Når permen lukkes, fortsetter noe i huset. Kanskje dukker det opp en tegning av «benken der ingen sitter alene» på kjøleskapet, festet med en magnet som er litt for liten. Kanskje hvisker barnet ditt navnet på hovedfiguren inn i puta før leggetid, eller lager en egen liten «motstein» av en glatt strandstein i lomma som skal holdes når noen sier noe stygt. Noen barn finner på nye replikker til figurene mens de pusser tenner, andre tegner et kart over klasserommet med hjerter på de trygge plassene. Dette er ikke et program eller et opplegg, bare små ekko av en fortelling som fikk plass. Vil du se hva som skjer når barnet ditt blir hovedperson? Start en egen bok her. eBoken er klar i kontoen din innen to timer for 79,00 kr, og ønsker du den i hardcover på A4, kan du bestille den som tillegg for 279,00 kr ekstra etter at du har lest gjennom og redigert.

En eksempelfortelling

Det ringte ut til friminutt, og lyden av stoler som skrapte mot gulvet fylte klasserommet. Jenny gikk sist ut, ranselen dunket mot ryggen i takt med skrittene. Ute luktet det vått grus og høstblader. Den lille modige helten så mot huska der to barn lo høyt, og kjente klumpen i halsen vokse, akkurat som dagen før. Da kom Milo ruslende, hunden fra fortellingen, med en fjær mellom potene og et blikk som sa: jeg er her. Barnet bøyde seg ned, lot fingrene gli over de myke fjærkantene, og pustet inn én gang til. Borte ved gjerdet satt en gutt alene og tegnet i grusen med en pinne. Skritt for skritt nærmet den unge vennen seg, hjertet dunket fortsatt, men beina visste veien. «Hei,» kom det stille. Pinnen stoppet. Gutten så opp, og noe lite, men varmt, begynte akkurat der.

Lag en personlig barnebok

Begynn å lage din personlige barnebok: velg en fortelling, last opp et bilde, og se hvordan din unike bok vekkes til liv.